Alliert landgang?

Høsten 1941 fikk kaptein Birger Sjøberg i oppdrag å reise til Helgeland med soldater fra Kompani Linge og Hæren med formålet å forbedrede en alliert landgang.

De skulle sette seg i forbindelse med lokale illegale grupper og koordinere dem under en ledelse, forsyne dem med våpen og utstyr og instruere dem i geriljataktikk og behandling av forskjellige våpen.

De skulle videre organisere en styrke på minst 250 mann. Når tiden var inne skulle disse kutte de tyske forbindelseslinjer mellom Nord og Sør Norge. Denne styrken skulle utstyres slik at den kunne operere selvstendig en stund uten støtte fra de allierte. I løpet av krigen ble i alt 5 ekspedisjoner sendt til Helgeland.

 

Den første ekspedisjonen fikk kodenavnet Archer og besto av 4 soldater. Bjarne Mathisen (sjef.), Johan Lynghaug, Inge Fosseide og telegrafist Reidar Årkvisla. Sjøberg skulle egentlig være med, men ble syk

Oppdraget for Archer var følgende:

  • Gjøre mest mulig skade på flyplassen i Hattfjelldal
  • Sprenge Elsfjordferja
  • Sprenge jernbanebrua ved Mosjøen. (Trolldalviadukten)

 

Denne ekspedisjonen var et ledd i en større operasjon. Det skulle foregå sabotasjer og angrep flere steder i Norge samtidig og det skulle smelle mellom den 26 og 28. desember. Vi kan her nevne raidene i Lofoten, Reine og Moskenes med kodenavn Anklet og Vågsøy/ Måløy med kodenavn Archery.

 

Fiskebåten Erkna starter sin tur fra Shetland med våpen, ammunisjon og utstyr 13. desember 1941. Den 17. desember legger de til kai på Selvær. Her laster de om i en annen båt som skal frakte dem inn til Storsteinvik i Visten.

Den 4 manns store gruppa får etter hvert interne problemer angående ledelse. Dette sammen med dårlig vær gjorde at gruppa ikke fikk løst oppdraget sitt. Et annet problem var at de ikke fikk radiokontakt med UK. Ingen hadde hørt fra Archer noe som skapte bekymringer i UK.

Likevel starter de med rekruttering til våpentransporten og opplæring i våpenbruk. Rekrutteringen skjedde gjennom den allerede eksisterende motstandsbevegelsen i Vefsn, den såkalte Nordgård gruppen.

 

Heron 1 blir dermed den neste ekspedisjonen som sendes til Helgeland.

Oppdraget var følgende:

·        Etablere kontakt med Archer

·        Undersøke nye ruter for våpentransport og landingsplasser

·        Rekruttering av folk

 

Gruppa besto av 5 mann: Asjørn Knutsen (sjef), Ole Baarnes, Harald Bugge, H.K.Hansen og telegrafist Aksel Larsen.

Heron 1 ankommer Auna i Vistenfjorden 14. mars 1942. De har med seg 8 tonn våpen, ammunisjon og proviant.

I løpet av 14 dager har de fått kontakt med Archer og fått kontakt med UK. De etablerer seg med hovedkvarter i Sørvassdalen og finner ny gunstigere landingsplass i Almosen.

 

Heron 2 blir den tredje ekspedisjonen som sendes.

Oppdraget var følgende:

  • Linke opp med Archer og Heron 1
  • Videreføring av våpentransporten

 

Gruppa besto av 6 mann: Birger Sjøberg (sjef), Lorentz Langås, Arthur Gundersen, Erik Rustan, Johan Kvarme og Rolf Olsen.

 

Den 15. april ankommer de Auna og starter lossingen av 14 tonn våpen, ammunisjon og proviant. På grunn av lite hensiktsmessig rute for våpentransporten til Vefsn ble Austerfjorden nytt utgangspunkt og med Eiterådalen som nytt mål.

 

Etter hvert som gruppene hadde organisert seg og tatt fatt på oppdragene som ble gitt ble det oppretter tropper og lag som man skulle tre inn i. På kysten var det vervet folk for å bistå den engelske marinestyrken som skulle komme.

 

I Mosjøen og rundt omkring i bygdene ble det etter hvert folkeprat om at det forgikk noe illegalt i fjellene og Gestapo hadde gjennom sine ettertetningskilder fått snusen i noe.

Dette fører til at telegrafisten fra Archer blir etterlyst. Han blir arrestert på Trofors og avhørt. Etter flere harde avhør forteller han om et våpenlager som skal finnes på Tangen gård ved Majavatn. Årkvisla blir dermed tvunget med tyskerne til Tangen for å påvise lageret.

Den 6. september befinner det seg 4 linge soldater og 4 av Grannes familien som var eiere av gården Tangen. De får etter hvert se to båter med 5-6 personer i hver som kommer over Majavatn. Linge soldatene gjemmer seg i skogholtet ved gården og venter for å se hva som skjer. På tyskernes ordre blir Årkvisla bedt om å grave opp våpenlageret. Det blir funnet noen få våpen noe som får tyskerne til å juble. Idet våpnene blir båret ned til båtene åpner lingekarene ild. I kaoset som oppstår klarer Årkvisla å komme seg unna og han klarer etter hvert å komme seg over til Sverige. Resten av lingekarene og familien Grannes kommer seg også over til Sverige etter en meget strabasiøs flukt.

 

Skuddene på Tangen gård fører til en opprulling av den illegale aktiviteten i distriktet. 23 mann fra Vefsn, Grane og Vevelstad blir skutt på Falstad 7 og 8. oktober som en følge av dette.

De av lingekarene som ikke var med på Tangen rømmer også etter hvert over til Sverige på ordre fra Sjøberg. Dette skjer i januar 1943. Sjøberg derimot blir igjen i distriktet.

 

Etter de tyske represaliene skulle en tro at all motstandsarbeid opphørte, men etter ordre fra høyeste hold i England skulle kompani Linges virksomheten fortsette.  

Nye ekspedisjoner ble dermed sendt til Helgeland og den 17. mars 1943 seilte ” Bergholm” fra Shetland. Skipperen på skøyta var Leif Larsen senere kjent som Shetlandslarsen. Gruppa som ble kalt ”Heron Red” bestod av 3 soldater fra kompani Linge. Disse var Ole Bårnes som var sjef, Arthur Gundersen og Anton Telnes som var radiotelegrafist.

Gruppa ankom Almosen i Visten og derfra bar det til Bønådalen der de satte opp telt som fungerte som kvarter i noen uker.

De hadde på forhånd planlagt å sette opp en hytte på vestsiden av Holmfjellet i Eierådalen og mens Telnes prøvde å få kontakt med Home Station begynte Gundersen og Bårnes å bære utstyr over fjellet. De hadde med seg snekkerverktøy, tjærepapp og spiker fra Shetland. Under en tur med regn og sludd bar Gundersen 43 kg på ryggen og en kanne med 20 liter bensin.

Etter å ha forlatt Bønådalen bar det til ei skogstue ved Litjvatnet i Skjørlegda. Dette var et ugunstig sted ettersom hytta var avmerket på kartet og lå slik til at hvem som helst kunne gå seg på den. Karene måtte derfor finne et sted som lå mest mulig skjult. Etter nøye sondering av terrenget finner Bårnes en trang dal mellom Litjvatnet og Storvatnet. For å komme dit måtte man krysse et dypt bekkegjel og hytta ville være skult av skogen. Til ære for Ole Bårnes bestemmer de seg for at dalen skal hete Oladalen.

Hytta ble laftet på stedet av Linge karene og to frivillige fra Eiterådalen, Alfred Påljord og Adolf Fagerbakk. Mønsåskanne ble feiret ved jonsok 1943. Johan Lien fra Stavassdalen slo seg sammen med Linge karene i Oladalen. Her levde de et nokså sorgløst liv utover sommeren, de satte garn i Storvatnet og jordbruksprodukter ble hentet i Eiterådalen.

 

I januar og mars 1944 blir en ny gruppe sendt fra Shetland. Gruppa kalte seg for ”Falcon”, Sjøberg var sjef og de går i land i Storbørja i Velfjorden. Gruppa i Oladalen, ”Heron Red”, slår seg nå sammen med Sjøberg.

 

Operasjonsinstruksen for Falcon så slik ut:

 

  1. Reorganisering av eksisterende grupper
  2. Inntransport av våpen og forsyninger
  3. Vedlikehold og ettersyn av våpenlagre fra 1942
  4. Inspeksjon av kommunikasjonslinjer
  5. Planlegging av a) ødeleggelse av komm. linjer og b) forsvar av komm.linjer
  6. Opprettholdelse av orden i kjølevannet av en tysk evakuering inntil lovlige myndigheter overtar.
  7. Rapportering av fiendtlige troppebevegelser i distriktet.

 

På grunn av store avstander ble ekspedisjonen delt i 3 enheter:

  1. Hovedkvartergruppen Falcon stasjoneres på vestersida av Mosjøen

Leder: Sjøberg

NK: Kvarme

Telegrafist: Larsen

Lagførere: Lag 2, bombekastere, Langås

                  Lag 3 Grannes

                  Lag 4 Bugge

                  Lag 5 Solbakken

                  Lag 6 Lynghaug

 

  1. Peregrine Falcon stasjoneres i Hattfjelldal.

Oppdrag: Ta og holde flyplassen

Leder: Rustan

NK: Hansen

Telegrafist: Sandin

Menig Rogne

 

  1. Gyrfalcon stasjoneres i Lånan

Oppdrag: Ta imot våpen og forsyninger fra UK, organiser en liten gruppe av kutterskippere som skal lose inn forsyningsskip fra UK

Leder: Olsen

Telegrafist: Valberg.

 Dette var slik det så ut på papiret.

 

 

 

For å slippe den lange marsjen fra kysten og til Hattfjelldal skulle Peregrine Falcon droppes fra fly nær riksgrensen og resten av Falcon skulle sendes med sjøfly. Dette ble det imidlertid ikke gjennomført og de måtte reise sjøveien med ubåtjagerne Hitra og Vigra.

 

 

For å gi plass til et større innrykk var det blitt flyttet en skogstue fra Litjvatnet og opp til Oladalen. De to hyttene hadde senger til 16 mann. Køyene vendte slik at de hadde skytestilling mot inngangen. Lingekarene hadde også båret med seg en lademotoren, og for den var det utgravd en jordhule og i høyde med bakken for å slippe ut eksosen. Der ble det også oppbevart sprengstoff med lunter og detonatorer. Tjue meter nedenfor hyttene lå en tømret do mellom to store grantrær. Hit ble det aldri gått uten å ha med seg våpen.

Radioteltet var reist på en ås like vest for hyttene.

 

 

9. juni 1944, hadde tyskerne på ny startet en operasjon for å endelig rulle opp den illegale virksomheten. Hyttene i Oladalen blir oppdaget og Sjøberg setter da fyr på hovedkvarteret for å hindre at viktige papirer og bevismateriale falt i fiendens hender. Deretter stikker motstandsgruppen av med tyskerne i hælene. Denne dagen er det 15 personer til stede i Oladalen.

De 15 i hyttene var:

 

Johan Kvarme                                       Lorang Sandin

Andreas Solbakken                               Georg Henriksen

Anton Telnes                                         Hans K. Hansen

Aksel Larsen                                        Einar Grannes

Ole Bårnes                                           Johan Gluggvasshaug

Borghild Sjøfors                                    Birger Sjøberg

Rolf Rogne                                            Erik Rustan

Johan Lynghaug

 

 

Hovedkvarteret i Oladalen ble forlatt. Falcon var på flukt fra fienden og nå gjaldt det å komme seg bort fra operasjonsområdet.

 

Under disse dramatiske hendingene i juni 1944 blir Olav Kaspersen, Johan Lynghaug og Birger Sjøberg skutt og drept av tyskerne. Einar Grannes blir skutt og tatt til fange og havner senere på Akershus. Resten kommer seg over til Sverige.

Arcer, Heron 1, Heron 2, Heron Red, Falcon

1941 Archer

 

13 desember: Fiskebåten Erkna starter sin tur fra Shetland med 
                     våpen, amm og utstyr

                      Skipper var Bård Grotle.

                      Om bord var Johan Lynghaug, Reidar Årkvisla
                      (telegrafist)  Inge Fosseide og
Bjarne Mathisen (sjef)

 

17 desember: Ca kl. 19.00. Erkna legger til kai hos Magnus Olsen 
                      på Selvær.

                       Utstyret blir losset over til båten Martha.

                       Skipper: Asbjørn Kristoffersen.

 

19 desember:  Legger til land i Storsteinvik, Tverland, i Visten.

                       Utstyret ble stablet i en steinur og under en berghelle

 

24 desember:  De feirer jul hos Leonora og Tormod Tverland.

 

29. desember?: Når Kvandalsetra.

                         Johan Lynghaug går mot heimgården i Marka for å 
                        få kontakt.

 

 

 

1942 Heron 1

 

5 mars: M/K Aksel starter sin tur fra Shetland.

            Skipper:?

            Om bord var Asbjørn Knutsen (sjef), Aksel Larsen (telegrafist), 
            Ole Baarnes, Harald
Bugge, H.K. Hansen.

 

10 mars: Ankommer Selvær og blir mottatt av Magnus Olsen.

               Utstyret blir losset over i båten M/K Rollaug

               Skipper: Richard Larsen

 

14 mars: Om kvelden legger de til land i Auna i 20 kuldegrader

               Lossingen starter

 

 

 

 

1942 Heron 2

 

8 april: ca kl. 23.00 går fiskeskøyta Aksel fra Shetland med 
           Birger Sjøberg, Lorentz Langås,

            Arthur Gundersen, Erik Rustan, Johan Kvarme og Rolf Olsen

            De har med seg 14 tonn utstyr.

Skipper: Bård Grotle.

Blir angrepet 2 ganger av fly. De besvarer ilden.

 

12 april: Ankommer Selvær etter første vært innom Dørvær

              Laster om i fiskebåten Havheim.

              Skipper: Fritjof Holmen.

 

15 april: Ankommer Aunvågen. Lossingen av utstyret starter.

             Havheim returnerer til Selvær for å hente mer utstyr.

 

16 april: Heron 2 får kopntakt med Heron 1 i Almosen.

 

16 april: Heland legger ut fra Shetland med 6-8 tonn utstyr.

              Skipper:?

 

18 april: Havheim losser ammunisjon i Austerfjorden, Neset,

              På denne tiden kjøper Sjøberg 2 motorbåter for å få fortgang 
              i transporten.

              Utstyret skulle nå flyttes fra Aunvågen til Austerfjorden.

 

20 april: Heland ankommer Selvær. Utstyret blir lastet om i Havheim.

              Har med seg 4 stk bombekastere og 42 kasser granater.

 

 

26 april: Møte i Sørvassdalen. Sjøberg, Nordgaard (mil.org Mosjøen),     
             Arne Pedersen (mil.org
Mo) og minst 10 andre møttes for å
             diskutere og planlegge hva som skulle gjøres.

             Denne hytta var på 3x 2,5 meter.

 

? juli:     En skøyte fra Selvær til Austerfjorden kommer med håndgranater

 

7 august: ”Svalen” fra Selvær transporterer 282 bombekastergranater 
                til Visten. 
Granatene skulle til Vefsn over Sørvassdalen.

 

20 august: Sjøberg vil at Tangen skulle evakueres.

 

? september: Telegrafisten Årkvisla blir arrestert på Trofors. Han hadde 
                    da overnattet hos 
Alf ogMilda Stormo.

 

6 september: Skuddene på Tangen gård.

                     Årkvisla greier å rømme fra tyskerne og tar seg over 
                     til Sverige.

 

14 september: Lensmann Fossem og Alf Skogmo blir skutt på 
                       Urvolden av Linge karene 
Bugge og Mathisen.

 

17 september: Lynghaug, Langaas, Fosseide, Olsen flykter sammen 
                       med Magnus Olsen.

                       De reiser med båten Svalen fra Selvær.

 

19 september: Flyktningene fra Tangen når svenskegrensen etter å ha
                       gått over Børgefjellet.

 

22 september: Bårnes og Gundersen blir beskutt ved Neversletta. 
                       De kommer seg unna.

 

8 oktober: 23 mann fra Vefsn; Grane og Vevelstad blir skutt på Falstad

 

? oktober: Sjøberg, Kvarme, Bårnes, Larsen og Gundersen bor i 
                 telt under Kvitfjellet.

 

 

                 : Med tanke på vinteren bygde Gundersen og Bårnes en 
                  solid tømmer hytte på
6x 5 meter i løpet av ti dager.
                  Alfred Påljord og Adolf Fagerbakk hjalp dem i gang.

                  Denne hytta er den som blir kalt Røyskattlia.

 

                   Før jul dette året blir det etter hvert en prekær mangel 
                   mangel på mat. To skøyter som
skulle gå med forsyninger 
                   fra Shetland kommer ikke frem. Det var skøytene

                   Andholmen og Sandøy.   

 

 

1943 Heron Red

 

 

19 januar: Resten av Linge karene tar seg over til Sverige via Røsvatn.

                 Dette var Knutsen, Bårnes, Gundersen, Larsen.

                 Sjøberg blir alene

 

 

17 mars: Bergholm legger ut fra Shetland med Leif Larsen som skipper.

               Med har de Arthur Gundersen, Anton Telnes(telegrafist) 
               og leder Ole Bårnes.

               De har med seg ca 5 tonn forsyninger.

 

19 mars: Når de Vega.

 

20 mars: Når de Husøy på Træna. Utstyret blir rodd i land.

 

21 mars: Heron Red drar til Forvik med en skøyte fra Træna.

 

             : Går i land i Almosen og derfra til Bønådalen. Her setter de 
               opp telt som blir brukt i
flere uker.

 

? april:  Får kontakt med Sjøberg i Stavassdalen.

 

: Flytter til en hytte ved Litjvatnet i Eiterådalen. Dette var for farlig siden hytta var     avmerket på kartet. Ole Bårnes finner da plassen som siden blir kalt for Oladalen.

Hytta i Oladalen blir reist og den sto ferdig til Jonsok.

 

2 mai: Sjøberg blir hentet med Catalina og fløyet over til Woodhaven 
          på Skottlands østkyst.
  

 

1944 Falcon

 

17 januar: Sjøberg og Larsen(telegrafist) reiser fra Shetland 
                med ubåtjageren Vigra.

                Skipper var Leif Larsen.

    

18 januar: Når de Lånan

 

28 januar: Får kontakt med Heron Red

 

26 februar: Lynghaug, Langaas og Solbakken drar ut fra Shetland 
                  med ubåtjageren Hessa,
men må snu pga dårlig vær.

                  Skipper: Petter Salen.

 

5 mars:  Kommer seg av sted med Hitra. De har med seg 5 tonn utstyr

             Skipper: Invald Eidsheim

 

6 mars:   Ankommer Lånan

 

15 mars: Grannes, Kvarme, Valberg drar fra Shetland med Hitra. De 
              har med seg 6 tonn utstyr.

              Skipper: Ingvald Eidsheim.

 

17 mars: Ankommer Lånan.

 

28 mars: Peregrine Falcon: Rustan, Rogne, Sandin(telegrafist) og
              H. K Hansen reiser fra
Shetland med ubåtjageren Hessa.

  Skipper: Petter Salen.

 

29 mars: Ankommer Lånan

              Når utstyret var kommet til Lånan skulle Sjøberg selv 
              overvåke transporten inn til
Storbørja. Derfra skulle det 
              bæres over fjellet til Stavassdalen og Eiterådalen.

 

 

29 april: Krigsråd i Oladalen

 

Mai:     Midt i mai foretar tyskerne arrestasjoner i Eiterådalen. Borhild Sjøfors og Johan Gluggvasshaug må rømme og slutter seg nå til karene i Oladalen.

Det skjer i denne tiden små episoder som gjør at flere av karene begynner å føle at noe er på gang fra tysk side. Sjøberg selv ville ha alle samlet i Oladalen hvis det oppsto en situasjon.

 

6 juni:   Får karene høre om invasjonen i Nordmandie, men Sjøberg hadde enda håpet om en invasjon fra vest og holdt seg til de gamle planene fra 1942. Sjøberg bestemmer i denne tiden å flytte bombekasterne og granatene nærmere Mosjøen for å kunne beskyte garnisonen på Olderskog.

 

 

8. juni: Ble Solbakken og Rustan sendt til Holmen for Der får de beskjed om at flere tyske lastebiler fulle av soldater er observert på riksveien. Karene hadde ikke tid til å vente på melken og sprang fort tilbake til Oladalen for å fortelle.

                       Karene la seg tidlig denne kvelden for å være utvilt i 
                       tilfelle noe skulle skje. Einar
Grannes skiftet til uniform 
                       før han la seg til å sove. Johan Lynghaug hadde denne

                       natten vakt nedenfor hyttene.

 

 

9 juni:   Ved sekstiden om morgenen den 9. juni våknet karene av flydur. De forsto at de hadde blitt oppdaget og nå var det ingen tid å miste De 15 personene som var i hyttene fikk klærne på seg i en fart og pakket ammunisjon, ekstra undertøy, kokekar og sovepose. De gjorde seg klar for å evakuere hyttene.

Flyet kretset i nesten en time og like etterpå dro Peregine Falcon, som tok med seg Borghild og Georg, med ordre å gå til Stavassdalshytta. Ole Bårnes ble med som kjentmann.

I hyttene samlet Sjøberg sammen viktige papirer. Deretter helte han bensin utover gulvet og tente på. Gassen eksploderte og flammene slo flere meter ut av døra Det tok fyr i Sjøbergs klær og han ble nødt til å rulle seg i lyngen. Telnes som sto rett foran hytta fikk svidd både øyebryn og bart.

Ca en halv time etter at Peregrine Falcon hadde hyttene, forlot Kvarme, Solbakken, Gluggvasshaug, Grannes og Sjøberg det brennende hovedkvarteret. Lynghaug gikk sammen med Larsen og Telnes for å hente radiosenderen og for å fjerne koder og krystaller.

Det siste de så av hyttene var flammer som slo gjennom takene og de kunne høre små eksplosjoner fra håndgranater og ammunisjon.

 

Hovedkvarteret i Oladalen ble forlatt. Falcon var på flukt fra fienden og nå gjaldt det å komme seg bort fra operasjonsområdet.

 

Under disse dramatiske hendingene i juni 1944 blir Olav Kaspersen, Johan Lynghaug og Birger Sjøberg skutt og drept av tyskerne. Einar Grannes blir skutt og tatt til fange. Resten kommer seg over til Sverige.

  

 

De 15 i hyttene var:

 

Johan Kvarme                                   Lorang Sandin

Andreas Solbakken                           Georg Henriksen

Anton Telnes                                     Hans K. Hansen

Aksel Larsen                                      Einar Grannes

Ole Bårnes                                        Johan Gluggvasshaug

Borghild Sjøfors                                Birger Sjøberg

Rolf Rogne                                        Erik Rustan  

Johan Lynghaug